Og da var jeg ferdig med særemne! Jeg har aldri vært så nervøs før en framføring før. Men det gikk veldig bra:) Det eneste som er dumt, er at jeg nå som jeg er ferdig, faktisk skulle ønske at jeg ikke var det. Det er så utrolig mye mer jeg kan si om Nagel, om Johannes, om Minutten. Jeg kunne snakket i en halvtime bare om hvor utrolig sææææær Nagel er.

Det som viste seg å være så kult med særemne, er at jo mer jeg har satt meg inn i bøkene, jo mer bakgrunnsstoff jeg har gravd fram, jo mer jeg har fordypet meg i problemstillingen, desto mer interessante har bøkene blitt, og desto bedre har de blitt i mine øyne. Jeg var litt redd for at jeg ville "bruke dem opp", og bli lei av dem. Men egentlig har jeg bare lyst til å lese dem om igjen.

Det er vel bare å krysse fingrene for at jeg kommer inn på allmenn litteraturvitenskap.