Kroa i går tror jeg kanskje var den perfekte russekro. Jeg var ikke for full, men ikke for edru. Jeg gjorde ikke noe dumt, i hvert fall ikke noe jeg angrer på. Jeg balanserte rett og slett perfekt rimelig-edru-russefotograf-som-må-passe-på-dyrt-kamera-rollen og ååå, jeg er så full, jeg er russ, æ vil dainse-rollen. Det var vel ikke så innmari spennende egentlig, men det var gøy for det:) Klarer jeg å balansere like bra gjennom hele russetida, så skal jeg ikke klage!

Og ellers er jeg ganskje fornøyd med meg selv. Unge frøken Mattsson og jeg har kanalisert vår tjueårskrise inn i en sang som skal spilles inn i studio neste uke, og som foreløbig har gitt lærerne våre assosiasjoner til Joni Mitchell og Kings of Convenience. Og det er ganske kult.