Harry

Jeg er usikker på om dette innlegget vil interessere noen av dere, men det gjør meg ingenting. Jeg. Trenger. Closure.

Harry Potter. Den første boken lå under juletreet 1999. Jeg kan huske at jeg pakket den opp, og lurte på hva i alle dager det var for noe. Jeg sa til pappa'n min at jeg hadde hørt om boka, noe jeg ikke hadde, slik at han ikke skulle føle seg dum. Så begynte jeg å lese den og falt pladask. Jeg elsket rumpeldunk, og ble så redd da jeg leste om menneskene som så på Harry ut av the Mirror of Erised at jeg gjemte boka i skapet på badet. Jeg leste om Voldemort midt på natten, og fikk ikke sove.
Så kom andre og tredje bok i løpet av våren 2000, og det var da pappa og jeg begynte å lese dem på engelsk. Vi ville ikke vente på oversettelsen.
Så måtte vi vente til juli 2000 for å få tak i bok fire. Jeg slukte den på høykant, og smattet fornøyd. Så kom de stille årene. Neste bok, den femte, kom ikke før juni 2003, og i mellomtiden hadde jeg lest de fire første bøkene grundigere enn noen andre jeg kjenner. Så kom den femte boken, og Harry hadde blitt en sinna tenåringsgutt. Jeg var blitt en liten fjortis, men kunne alikevel stenge meg inne på rommet mitt, ignorere solskinnet og lese om helten min.

I 2005 kom den sjette boken, 16. juli. Jeg var i Frankrike på ferie, i Rouen. Franskmenn vet ikke noen ting om Harry Potter. De gir nesten litt faen i Harry Potter. Vi gikk inn i samtlige bokhandler på jakt etter The Half-blood Prince, men de visste ikke hva vi snakket om. Ikke før jeg så betydningsfullt på ekspeditrisen og sa " 'Arri Potteur? " med skarre-r. Da hentet hun de fantastiske franske oversettelsene sine, noe jeg fnyste av og overså. Så fant vi en bitteliten engelsk bokhandel som det ikke var noen andre kunder i, og der fikk jeg kloa i bok seks. Endelig. Jeg leste den ut på tre dager, og satt gråtende i en hotellseng i Bayeux klokken tre på natta. Harry Potter hadde blitt sirius bisniss. Dumbledore. Hvordan kunne det skje? Hvordan skal Harry Potter overleve?

Og nå er jeg én dag fra å få vite hvordan denne fantastiske historien, som har vært en enorm del av barndommen min, ender. Det er som om jeg blir voksen når siste side er lest. Og jeg vil ikke bli voksen. Jeg vil lese Harry Potter midt på natten og være redd for Voldemort, og gjemme boka i baderomsskapet. Så dersom jeg kjøper boka klokken 01.01 i natt, så vil jeg ikke kaste meg over den. Jeg vil ikke sluke den på høykant og smatte fornøyd. Jeg vil sove med den i armene, og lese den sakte. For jeg vil ikke at det noensinne skal ta slutt.