Helene Røang Simonsen

Da Helene i dag tittet på min blogg for første gang, så gikk det opp for meg at jeg knapt har nevnt Helene i noen innlegg. Så da tenkte jeg at jeg skulle dedisere hele dette innlegget til den sjarmerende, lille jenta fra Fjellhamar.

Helene er tredje lavest i klassen, akkurat som Harald Eia. Hun har nesten like kule Vans som meg. Hennes har vepser på, mine rosa pingviner. Helene har en egen evne til å få meg til å oppføre meg rølpete. Jeg blir alltid mandig og rapete og ekkel når hun er i nærheten. Jeg vet ikke hvorfor.

Første skoledag trodde jeg at Helene var bestevenn med den langstrakte mulatten vår, Åsmund, men hun hadde faktisk akkurat blitt kjent med han. Og nå er hun bestevennen min :) Helene har en kul, rocka stil, og kler å spille elgitar. Hun elsker Span, og jeg elsker BigBang og vi kommer sikkert aldri til å bli enige om hvem som er best. Men nå er jo de to forent uansett :) Hun misliker Erland like sterkt som meg og det er veldig fint, for da kan vi klage til hverandre. På et eller annet magisk vis klarer hun å få tid til både fotball og gitar. She's superwoman!

Helene er veldig opptatt av andres ve og vel, spesielt etter at hun har inntatt helgekvoten sin. Da blir det alvorsprat på alle hun er glad i. Og det er i grunn veldig praktisk, for da er det aldri noen som holder noe hemmelig som egentlig burde snakkes om.

Jeg er kjempekjempeglad i Helenen min! Og shnella mi, denna er te deg:
Span - Wildflower