mandag, oktober 24, 2005

By this time tomorrow

Ingen kan deprimere et annet menneske på et like finurlig vis som Pål Angelskår. I hvert fall ikke når Karen korer.
















Nakken min er låst fast i en ytterst fysisk begrensende posisjon og jeg forstår fortsatt ikke hva 1/2 mv2=mgh skal bety. Men snart drar mamma og pappa til London og kjøper Blue Planet-dvd'er, sjeldne vinyler og Toblerone til meg :)

Time for my medicine, if I'm lucky it's strychnine, hahaha...

Jeg skremmer stadig meg selv med stalker-tendenser. Nå vet jeg til og med hvor besteforeldrene til Øystein bor.. Ikke at jeg fant huset med vilje, så da er jeg vel egentlig ikke stalker-materiale. Men alikevel.. Skammelig.